Prosentdagen

Ventetiden er over. Folkerøstens tall skal tale.

– Der er dere jo, sier kretsleder Trond Johansen begeistret og trykker hånda til alle tre Bildøy-studentene etter tur. Endelig er de på plass i fjerde etasje hos TNS Gallup i Oslo. Stemningen er god. Det er forventning i luften. Tåke også, forresten – det er derfor Bildøy-studentene er litt seint ute.

– Jeg tenkte på det i går. Dette er nesten som da vi fikk vårt første barn. Jeg kjente med forventning på at nå skal noe fødes. Noe nytt. Sånn er det nå også, sier Trond og ler begeistret.

    LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Flere måneders arbeid nærmer seg fødsel. Haakon Korsgaard og Karen Voldsund fra TNS Gallup smiler lurt – de kjenner svarene allerede. Nå skal også vi andre få den første innsikten i rapporten fra omdømmemålingen av bedehuset og ImF.

Troverdig.
Trond Johansen biter negler. Igjen. Eller prøver å bite, for nå er det lite igjen å bite på.

– Det er to måter slike undersøkelser kan bli møtt på. Den ene reaksjonen vi ofte får er «dette visste vi jo», den motsatte er at «dette tror vi ikke på», forklarer Haakon, og utfordrer oss i rommet til å ha et åpent sinn i møte med tallene.
– Jeg tror det vil være svar som bekrefter det vi visste – og fryktet, men det vil også være svar som overrasker, sier han og smiler lurt før han sender ballen til Karen. Det er hun som skal trykke oss gjennom de 70 bildene som venter i powerpointen.

506 personer fra web-panelet til TNS Gallup har besvart undersøkelsen, mange nok til at det utgjør et såkalt representativt utvalg. Alderen strekker seg fra 15 til 87 og alle er bosatt i kjerneområdet til ImF: Møre- og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder og Finnmark. I tillegg er kjerneområdene i Bergen, Stavanger og Kristiansand holdt utenfor.
Tallene skal gi et troverdig og sant bilde, ifølge gallup-folket.

I nabolaget.
83 prosent er første tallet som møter oss. Så stor andel av Norges befolkning mener å ha et bedehus i nærheten. At det finnes arbeid der vet de også, i alle fall 64 prosent av befolkningen. 26 prosent svarer derimot nei og noen vet ikke.
– Er dette bra eller dårlig, spør Haakon. Det blir stille rundt bordet. Det er for tidlig til å mene for bestemt etter bare to spørsmål. Haakon tør derimot å mene.

– Jeg synes det er et høyt tall at 1 av 4 ikke kjenner til noe arbeid drevet av de kristne organisasjonene.

     LES OGSÅ: ImF har en gedigen utfodring.

Spriket er derimot stort fra de ulike delene av landet. Vest-Agder topper, her kjenner 88 prosent til slikt arbeid. Lavest ligger Hordaland. Under halvparten av innbyggerne i det fylket der ImF har fire kretser, bibelskole og sentraladministrasjonen kjenner til noe kristent organisasjonsarbeid. Dagens første overraskelse er et faktum.

Gode toner.
Neste kommer like etter. «Skriv tre ord som du kommer på når du hører ordet bedehus», var oppgaven. 1670 ord er foreslått.
– Hva tror dere er det ordet som går mest igjen, spør Karen. Vi ser på hverandre. Alle tenker, Trond tør svare.

– Det er nok et negativt ord. Jeg tror dessverre det. Jeg blir veldig overrasket dersom det er positivt, sier han – og tar feil.
– Det ordet som går hyppigst igjen er barnekor, sier Karen til alles forundring, og noens begeistring.

– Vet du hva, dette er gøy. I disse dager kjører vi en serie profilannonser i lokalavisen vår om «bedehusrørsla» der vi forteller noe om at vi vil gjøre Jesus kjent. Og så sier vi til slutt: «dessuten er vi ekstremt glade i å syngje». Nei, dette var moro; at folk forbinder oss med et syngende folk, sier Trond.

Så kommer det flere: gammeldags, fanatiske, bønn, hyklere, juletrefest, intoleranse, fordømmelse. Fellesskapet er mangfoldig.
– Da datt det litt mer på plass på en måte, sier Trond humrende.

Jesus på topp.
Neste spørsmål fortsetter i samme gate. 25 ord som kan assosieres med bedehuset blir presentert og panelet har fått plukket ut mellom 4 og 6 av disse. Øverst troner Jesus (71%), men så kommer de i tur og orden: gammeldags (54), moral (42), pekefinger (39) kaffe (41) og trangsynt. Lengst nede finner man synlig, inspirerende og utadvent.

– Så man kan nesten oppsummere det med at Bedehuset oppfattes som gammeldags med en dunst av kaffe og Jesus, sier Karen, som også kan fortelle at svartsynet øker dess lenger nord man kommer, og dess eldre man er dess flere negative assosiasjoner dukker opp.
– Vår oppgave blir på mange måter å snu den lista på hodet, sier Trond ettertenksomt.

I frammarsj.
Hvor erfaringene kommer fra? Egen opplevelse, eller et generelt inntrykk uten konkrete kilder, er det som går igjen. Erfaringene har de samlet på lenge, tre av fire har også barndomsminner fra bedehuset. 34% har opplevd dette bare positivt, 12% mest negativt, 27% litt av begge deler.

– 12 prosent, er det et høyt eller lavt tall, utfordrer Haakon. Det blir stille.
– Jeg tror jeg vil svare litt annerledes. Jeg er litt lei meg for at ikke flere enn 34 prosent har bare gode minner fra bedehuset, sier Trond.

Aldersforskjellene viser også forskjeller: dess yngre man er, dess mer positiv er erfaringene med bedehuset.
– Det velger jeg å tolke som at bedehusbevegelsen er i anmarsj og ikke i ferd med å dø ut, sier Trond.
– Det er en brukbar hypotese det, støtter Haakon.
– Ja, jeg fryder meg dersom det blir sluttsummen.

(saken fortsetter under bildet)

Vil inviteres.
Tall på veggen kommer og går. Tall blir tolket, analyser blir foretatt. Bra eller dårlig? Halvfullt eller halvtomt? Det er mange måter å forstå tall på. Noen er mer tydelige enn andre. Noen har mer spenning knyttet til seg enn andre. Som nr 11.
– Ja, denne har jeg gledet meg til, sier Trond. Bildøy-studentene nikker. Dette er en av deres favoritter også.

Det handler om invitasjoner. Ville folk blitt med dersom de ble spurt? «Ja, helt sikkert», sier 16 prosent. 14 prosent er av motsatt oppfatning. Noen er sånn midt i mellom, men over halvparten er positive til å bli med. Men det er ikke nødvendigvis tradisjonelle møteuker som frister. Da ønsker de heller å delta på samlinger som har en mer umiddelbar aktualitet over seg.

Og invitert er de også blitt, men ikke så mye som de ønsket. 45 prosent har fått spørsmålet en eller flere ganger. Det er 12 prosent færre enn de som ville vurdert å blitt med og over halvparten av Norges befolkning har aldri fått spørsmålet.

Trivelige folk.
Minuttene går. Timene også. Det nærmer seg mål både på dagen og undersøkelsen. Spørsmål og tall går på kryss i
hodet. Overraskelsene har vært der, bekreftelsen på det verste også. Kan vi gå med hevet hode når vi entrer flyet senere på dagen eller bør vi gjemme oss for oss selv bakerst i kabinen – slik 34% mener at vi faktisk gjør? Hva mener egentlig folket om den kristne mann og kvinne sånn ansikt til ansikt. En syngende mørkemann med lang pekefinger?

«Hyggelige, hjelpsomme, varme» – det er de tre mest avkryssede ordene på listen. Først på fjerdeplass kommer moralister før flere honnørord kommer deretter.
– Oi, her har vi snudd det, sier Trond, som har beholdt begeistringen gjennom hele dagen.

– Jeg har bare ett ord som oppsummerer dagen, og det er ordet stolt, sier han.
– Jeg er stolt av at vi har fått til dette, stolt over den jobben dere studentene har gjort. Og dere folkene i TNS: dette er så gøy. Vi har fått til mye mer enn jeg hadde regnet med. Nå har vi et verktøy som ikke bare er synsing, men vi har fått svar som er målt på en proff måte, sier han.

    LES OGSÅ: – God tallreise

Det nikkes rundt bordet. Det har vært en spennende dag og veldig tilfredsstillende å se det første resultatet av den lange reisen som grafer på veggen. Svarene er født, nå skal de leses og studeres. Og så begynner jobben for alvor.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.